EU-direktiv om vern av varslere – Hvordan håndterer medlemslandene gjennomføringen?

Med mindre enn seks måneder igjen til 17. desember 2021, som er fristen medlemslandene har til å implementere EU-direktivet om vern av varslere (2019/1937), varierer fremdriften ganske mye mellom de ulike EU-landene.  

Kun ett av 27 medlemsland – Danmark – har implementert EU-direktivet i den nye «Lov om beskyttelse av whistleblowere», som ble vedtatt 24. juni 2021.  Av de gjenværende 26 medlemslandene har 21 av disse startet implementeringsprosessen i varierende grad – fra presentasjoner av lovutkast til lovforslag og høringer. Noen få medlemsland har ennå ikke gitt uttrykk for at de har startet arbeidet med å implementere EU-direktivet i sin nasjonale lovgivning.

Hindringer på veien

Det finnes en rekke faktorer som har bidratt til at implementeringen går sakte, både på tvers av medlemslandene og i visse individuelle tilfeller.

Pandemien …

Covid-19 har åpenbart hatt en innvirkning på prosessen – og mange land har utsatt lovarbeidet på mange områder for å kunne fokusere på pandemiresponsen.  Ironisk nok har kanskje selve pandemien bidratt til økt fokus på vern av varslere i forbindelse med potensiell korrupsjon vedrørende statlige innkjøp, som ofte blir gjennomført utenom de vanlige kanalene i krisesituasjoner.

Byråkrati er en langsom prosess …

Enkelte land har opplevd problemer med lovarbeidet under pandemien.  Dette har gjort at lovprosesser ikke blir fullført i tide og må startes helt på nytt, noe som gjør at implementeringsprosessen kanskje ikke blir ferdigstilt før tidsfristen i desember. Et eksempel på dette er Tsjekkia, der parlamentsvalgene finner sted i begynnelsen av oktober. I Tyskland er situasjonen omtrent den samme, og valgene blir gjennomført i september. 

Utvidelse eller ikke …

Kanskje den største hindringen i forbindelse med implementeringen er debatten om hvilke medlemsland som skal utvide sin eksisterende lovgivning, slik at den går utover minstekravene i EU-direktivet.  EU har gjentatte ganger oppmuntret medlemslandene til å implementere standarder som går utover minimumskravene, spesielt med tanke på å verne de som varsler om brudd på nasjonal lovgivning, og ikke bare EU-lover.

OBS! EU har ingen myndighet over nasjonal lovgivning. De kunne lage et direktiv som omfattet vern av varslere innenfor EU-området, med forskrifter og anbefalinger som oppmuntret medlemslandene til å utvide sin nasjonale lovgivning «utover minstekravene» for å opprette en felles standard.

Denne hindringen førte til interessekonflikter mellom de involverte partene.  Blant annet i Tyskland har de ulike politiske partiene ikke blitt enige om implementering av EU-direktivet utover minstekravene, noe som har skapt problemer for gjennomføringen.  Et lovutkast som ble lagt frem i det tyske parlamentet i desember 2020 ble forkastet i april 2021. Et viktig argument var belastningen dette ville påføre bedriftene. For mer informasjon om implementeringen i Tyskland, kan du kontakte oss, slik at vi kan fortelle deg mer om vårt tyske WhistleB-partnernettverk.

Hvordan kan en «utvidelse utover minstekravene» se ut?

Det reiser seg mange spørsmål når det gjelder nasjonal implementering.  Om de ulike medlemslandene vil ta i bruk en «ordrett» tilnærming, der de kun implementerer minimumskravene i EU-direktivet eller om de benytter seg av muligheten til å utvide den nasjonale lovgivningen for å skape et mer robust rammeverk, gjenstår å se.

Det viktigste valget som må tas av medlemslandene handler sannsynligvis om hvorvidt implementeringen av direktivet også skal omfatte brudd på nasjonal lovgivning og på EU-lovgivningen.  Dette er viktig ettersom manglende gjennomføring kan skape et ubalansert system. I tillegg kan det føre til at varslere som varsler om mindre lovbrudd på EU-lovgivningen får bedre vern enn de som varsler om alvorlige lovbrudd på nasjonal lovgivning. 

Enkelte land vil nok benytte seg av denne muligheten og sørge for økt vern av varslere. Romania har blant annet foreslått at gjennomføringen skal omfatte «alle brudd på juridiske forpliktelser, samt handlinger og unnlatelser som er i strid med lovens hensikt eller formål, inkludert manglende samsvar med etiske og faglige regler». For mer informasjon om implementeringen i Romania, kan du kontakte oss, slik at vi kan fortelle deg mer om vårt rumenske WhistleB-partnernettverk. 

Sverige er et annet eksempel der den foreslåtte nasjonale gjennomføringen vil beskytte de som rapporterer om brudd på svensk lov, samt de som gir opplysninger om kritikkverdige forhold som ikke anses om lovbrudd, men hvor det er i offentlig interesse at forholdene blir kjent og redegjort for. Kontakt oss, slik at vi kan fortelle deg mer om vårt svenske WhistleB-partnernettverk.

Problemet med anonym varsling er også debattert.  Selv om direktivet gjør det klart at anonyme varslere skal ha samme vern som alle andre, er det likevel ikke et krav om at organisasjoner skal reagere på og etterforske varsler fra anonyme kilder.  

OBS! Historisk sett har argumentet med at varsler fra anonyme kilder er for krevende til å etterforske og dokumentere vært en legitim grunn.  Men med dagens avanserte teknologier, som blant annet toveis kryptert kommunikasjon, betyr dette at oppfølging av anonyme varsler og innhenting av ytterligere dokumentasjon fra varsleren, uten at anonymiteten settes i fare, er mye enklere enn tidligere. 

Andre viktige områder som diskuteres av de ulike medlemslandene inkluderer:

• Tiltak for bedre vern av varslere innen forsvar og nasjonal sikkerhet (f.eks. i Estland)
• Økonomisk og psykologisk støtte for varslere (f.eks. i Frankrike)
• Personlig erstatningsansvar for personer som utsetter varslere for represalier (f.eks. i Bulgaria)
• Utvidet definisjon av hvem som kan være en varsler (f.eks. i Portugal)

Hva har danskene gjort?

Danmark er det første medlemslandet som har implementert direktivet i nasjonal lovgivning, og resten av EU-landene vil uten tvil følge nøye med på danske standarder og praksis når de utarbeider sine egne gjennomføringer.

Lovgivningen har skapt en slags balanse der de har utvidet lovgivningen på noen områder, mens de kun har implementert minimumskravene på andre områder.  Dette er den nye danske «Lov om beskyttelse av whistleblowere»:

• Loven dekker varsler om brudd på både EU-lover, nasjonal lovgivning og alvorlige lovovertredelser (inkludert bestikkelser, korrupsjon, seksuell trakassering).
• Gir vern av varslere som velger å rapportere offentlig under visse omstendigheter (for eksempel ved en overhengende trussel).

• Omfatter ikke vern av varslere i forbindelse med saker vedrørende nasjonal sikkerhet, saker som omfattes av advokaters taushetsplikt eller helseopplysninger som omfattes av helselovgivningen.
• Omfatter heller ingen krav til organisasjoner om å reagere på eller etterforske varsler fra anonyme varslere.

For mer informasjon om implementeringen i Danmark, kan du kontakte oss, slik at vi kan fortelle deg mer om vårt danske WhistleB-partnernettverk.

Hva skjer nå?

I løpet av de neste månedene vil vi sannsynligvis se økt aktivitet fra medlemslandene i et forsøk på å overholde tidsfristen.  Om alle medlemslandene vil overholde tidsfristen, gjenstår å se.

Selv om implementeringen i de ulike landene ikke klar innen fristen, vil EU-direktivet fortsatt gjelde i alle medlemsland fra 17. desember.  WhistleB-løsningen oppfyller disse minimumskravene, inkludert taushetsplikt, sikkerhet, rask tilbakemelding, kontinuerlig varselhåndtering og oppfyllelse av personvernforordningen. 

EU har ikke kommet med noen indikasjoner om utsettelse av tidsfristen, og derfor bør organisasjoner handle raskt og benytte seg av muligheten til å etablere prosesser som integrerer global best praksis, slik at de er godt forberedt til eventuelle varslingssaker.

For mer informasjon om EU-direktivet og tips om hvordan du kan forberede deg, anbefaler vi at du besøker WhistleB ressurssenter om EU-direktivet om vern av varslere eller går til https://www.navexglobal.com/en-gb/campaigns/2021-year-of-the-whistleblower.

Vi tilbyr også en gratis prøveversjon av WhistleB-systemet, som gir deg informasjon om hvordan du kan oppfylle EU-direktivet om vern av varslere.